Utskjæring av lær og klargjøring for søm

Denne veiledningen viser hvordan jeg først legger malen riktig over på læret og tegner av linjene. Deretter går den gjennom hvordan jeg klipper ut læret uten at noe forskyver seg, og hvordan jeg markerer syhullene slik at de ligger pent langs kanten. Til slutt viser den hvordan hullene stikkes ut med syl slik at læret er klart for søm.

Jeg begynner med å tegne malen av på yttersiden av læret med en tynn tusj eller kulepenn. Man kan også bruke en fettpenn eller lignende, men jeg foretrekker en tynn tusj fordi den gir presise og fine linjer som er enkle å følge under klipping og videre bearbeiding.

Læret jeg bruker er hardpresset forpartslær med en tykkelse på 2,2–2,4 mm. Denne tykkelsen gir sliren god stabilitet samtidig som den fortsatt kan formes rundt kniven uten problemer.

Når malen er tegnet opp, klipper jeg læret ut etter linjene. Presisjon er viktig – selv små avvik blir synlige når sliren skal sys. Jeg holder lærsaksen i en vinkel på omtrent 30 grader for å få rene snitt og bruker min Osborne-saks, som klipper særlig presist og etterlater minimale ujevnheter.

Etter klippingen fremtrer de karakteristiske skrå kantene langs sidene av sliren.

Deretter markerer jeg hvor sømmen skal ligge. Til dette bruker jeg et lite hjemmelaget verktøy av reinsdyrgevir, men et rillejern eller en passer kan også fungere. Jeg legger hulrekken cirka 2,0 mm fra kanten. Mindre avstand gir en smal og fin søm, men hvis avstanden blir for liten, kan læret sprekke når hullene stikkes.

Jeg markerer hullene med et 3,0 mm markeringshjul som passer godt til perlesøm, og jeg teller dem nøye slik at det blir like mange hull på begge sider av sliren.

Selve hullstikkingen utføres med en rund syl. Jeg fører sylen skrått inn fra oversiden av læret slik at den kommer ut midt i lærtykkelsen. Dette gir en stabil og holdbar søm der tråden ligger sentrert og læret ikke sprekker under bruk.

Hullene som stikkes med sylen, skal plasseres nøyaktig midt i de skrå kantene av læret. Når hullene ligger på denne midtlinjen, møtes lærkantene jevnt når sliren sys sammen. Det gir tråden samme avstand til overflaten på begge sider, og læret trekkes jevnt sammen. Resultatet blir en tett, regelmessig og stabil søm som ikke trekker skjevt og ikke etterlater små åpninger langs kanten. Dette er med på å sikre både styrke og et pent, fagmessig uttrykk i den ferdige sliren.

For å gjøre sliren mer fleksibel og enklere å forme, tynner jeg læret både i bunnen og øverst med en lærhøvel. Dette er spesielt viktig ved spissen, slik at sliren kan bøyes rundt knivbladets spiss uten at materialet blir for stivt eller for tykt. Samtidig beholder sliren sin styrke og presise passform, noe som er viktig både for funksjon og utseende.

Vingene øverst på sliren tynnes også gradvis ut slik at materialet blir mer fleksibelt mot spissen. Hensikten er å sikre at læret senere kan legges tett rundt skaftet uten å danne små buler eller motstand når sliren formes under sømmen. Når vingene er riktig tynnet, kan de ligge jevnt over hverandre, og læret følger skaftets konturer på en mer naturlig måte. Det gir en jevn og presis avslutning rundt knivens innstikkspunkt. I et annet innlegg går jeg gjennom selve sømmen og formingen, der det blir tydeligere hvordan den tynnede delen av læret arbeider i prosessen.