Utsliping av knivblad på båndsliper

Denne veiledningen beskriver hele prosessen for å lage en knivklinge av damaskert stål – fra skisse og overføring til stålet, via grov- og finsliping, fasforming og detaljer, til bladet er klart for herding. Den viser hvordan man sveiser på tangen, markerer midtlinjen, bruker jigg for nøyaktig fas, og sliper gradvis med finere slipebånd. Til slutt legges siste detaljer på fasen og stempel settes før bladet herdes. Veiledningen kombinerer praktiske arbeidsmetoder, riktig verktøyvalg og små håndverksdetaljer som sikrer et profesjonelt resultat.

Jeg begynner alltid med å designe og tegne bladet jeg vil lage på et papir. Hele formen tegnes – også tangen. Siden jeg ofte bruker samme bladform, har jeg laget en mal i tynn messingplate som kan gjenbrukes flere ganger. Når designet er klart, overfører jeg det til stålet. Først dekker jeg stålet med en kraftig sprittusj, og deretter risser jeg omrisset med en rissespiss. På den måten holder linjene seg synlige under arbeidet. Hvis man kun markerer med tusj, vil både varmen fra sliping og vannet ved kjøling raskt fjerne merkene.

Til dette bladet bruker jeg et stykke damaskert stål fra Balbach. Siden materialet er kostbart, skjærer jeg ikke tangen direkte i bladet. Tangen har ingen funksjon i selve bladet, da den uansett bare skal limes inn i skaftet. Derfor sveiser jeg i stedet en tang av et annet stål. Mer om det senere.

Jeg fester stålet slik at jeg kan komme til å skjære ut bladet med vinkelsliper. HUSK verneutstyr. Briller og hørselsvern er et must når man bruker vinkelsliper.

Deretter skjærer jeg bort de overflødige delene av stålet. Jeg skjærer så nær linjene som mulig – da blir det mindre å slipe bort senere på båndslipemaskinen.

Bladet er nå grovt utskåret. De tydelige linjene fra rissespissen kan fortsatt sees.

Nå kan jeg sveise tangen på selve bladet. Jeg bruker en sveis der tråden inneholder flussmiddel, noe som fungerer veldig bra. Hvis man arbeider med andre stålsorter som ikke er damaskerte, er det enklest å slipe ut tangen sammen med resten av bladet, slik at det blir i ett stykke.

Når tangen er sveist på, sliper jeg ned sveisefugen slik at tangen ligger plant med resten av bladet. Foreløpig gjør jeg det bare grovt.

Deretter former jeg bladet på båndslipemaskinen. Jeg bruker et grovt slipebånd som raskt fjerner materiale. Båndslipemaskinen har elektronisk hastighetskontroll, så jeg kjører så raskt som mulig. Det gjør ingenting om stålet blir varmt eller blåfarget i denne fasen – først etter herding og anløping må man være forsiktig. Overgangen til skaftet markerer jeg med rissespiss, slik at linjen blir helt rett.

Bladet er nå grovslipt rundt om. Jeg sliper tangen tynnere enn selve bladet, noe som gjør det enklere å montere skaftet senere.

Nå kan jeg slipe bladet plant på flatene. Jeg bruker en kraftig magnet for å holde bladet. Slipingen skjer på båndsliperens planslipeseksjon med et slipebånd av kornstørrelse P120. Når man kjøper stål, er det som regel ganske rett, men for et håndsmidd blad der glødskall og ujevnheter må fjernes, kan man starte med et grovere bånd.

Når man skal slipe fas på bladet, må man først markere midtlinjen. Derfor maler jeg hele bladets underside med tusj, på samme måte som tidligere.

Det finnes flere måter å markere på, og det finnes spesialverktøy for dette. Jeg bruker et vanlig bor som er 0,5 mm tynnere enn bladets tykkelse. Bladet legges på en plan flate – gjerne en granittplate eller et glassstykke – og så drar jeg boret langs kanten som en slags rissespiss. Dette gir en tydelig linje i tusjen. Jeg markerer fra begge sider slik at to parallelle streker dannes med et lite mellomrom. Dette er linjene jeg skal slipe etter når jeg former fasen.

For å slipe fasen har jeg laget en jigg for å holde bladet. Den består av et vinkeljern med en fastskrudd bunnplate som stikker 2 mm ut. Bladet klemmes fast mot jiggen med en svetsetang, med ryggen mot bunnplaten, noe som gir god tilgang for slipingen.

Fasen slipes på én side først, med linjene i bladets bunn som referanse. Jeg bruker et Ø250 mm kontakthjul, som gir en lett konveks fas. Slipingen skjer ved å vinkle jiggen slik at vinkelen stemmer med fasen, og føre bladet fram og tilbake over båndet. Jeg bruker et grovt slipebånd for rask materialfjerning.

Når én side er ferdig, vender jeg bladet og sliper den andre siden. Jeg sliper kun fram til linjene og lar det være en liten flat midtstripe. Dette beholdes, fordi bladet ikke skal slipes helt sammen – ellers risikerer man at eggen «krøller» under herding.

Man må være nøye med at fasen starter på samme sted på begge sider, slik at eggen blir helt symmetrisk. Med jiggen er det faktisk veldig lett å kontrollere. Hvis man vil lage en toppfas, slipes den på samme måte som hovedfasen, men jeg gjør ikke toppfasen like høy.

Når fasen er ferdigslipt rundt bladet, etterbearbeides den med gradvis finere slipebånd. Jeg begynner med P80 og avslutter med P400. Det er enklest å gjøre dette før bladet er herdet, siden man må være mer forsiktig med herdet stål.

Når bladet er helt ferdigslipt, kan jeg legge siste hånd på detaljene før herding. Ved fasen runder jeg vanligvis av med en liten filing. Dette avslutter fasen på en pen måte og gir et estetisk godt resultat. Toppfasen får samme filing.

Så skal jeg sette inn stempel. Det kan lett gjøres før bladet er herdet, siden stålet fortsatt er mykt. Har man større stempler, kan det være en fordel å stemple mens bladet er oppvarmet.

Deretter er det tid for å herde bladet.

Hvordan dette gjøres beskrives i en annen veiledning.